Jeg klarer det bare ikke. Når jeg er i nærheten av pappa blir jeg plutselig forvandlet til en autist. Unngår øyenkontakt, svarer med enkle ja og nei, eller unngår å si noe i det hele tatt. Jeg klarer han bare ikke. Klump i halsen, tårer i øynene.
Og for å toppe det hele av: pappa skulle være snill og kjøpe pizza. Han kjøpte pizza med haugevis av sopp. Det er som om han ikke vil at jeg skal ha det bra.
Takk for meg, jeg er klar til å dra hjem nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar