Roskilde

Nå har jeg hatt det morsomt igjen. Ledd åtte dager i strekk, vært mucho macho, spist fish n chips og dansa. Dansa til Kaizers, dansa til Deadmau5, dansa til Lykke Li (Serr, jeg ble dratt vekk fra Deadmau5 fordi hu jeg var med gleda jeg sååååå til Lykke Li, og så viste det seg at Lykke Li er kjedelig nattamusikk som det ikke går ann å danse litt til en gang. Hva faen er det liksom?), dansa til Kings of Leon (sammen med alle andre jenter på Roskilde) og dansa til...kista. Jeg vet jeg så flere band, men jeg klarer virkelig ikke huske det. Det eneste jeg husker er at vi vaska oss i en innsjø, ble røde som tomater, tittet på naturens egne lyseffekter, spilte kort, drakk øl, fikk besøk av helt syke personer som både danset, sang og spydde, gutta som dopa seg på alt de fikk tak i, timen vi brukte fra vi kom til Køben til vi fant Christiania, bergensern jeg dro meg meg inn i teltet, trynet til han ene i campen som sov fra mandag til torsdag, alle som klikka helt når vi lette etter katten vår mons, alle som glemte å lukke døra, ubrukeligheten, festivalødeleggelsene (les: Hver gang noen gjorde eller sa noe, sa alltid en eller annen: Nå ødela du hele festivalen) og ikke minst lykken, friheten og kjærligheten.

Roskilde, jeg elsker deg.