Stakk innom biblioteket og plukka opp Sarons Ham av Ingvar Ambjørnsen. Har ikke hørt mye om boka, har ingen anelser om hva som venter meg, og allikevel er jeg sikker på at jeg kommer til å smile meg gjennom de 222 sidene. Gammel Ambjørnsen har det med å være bra. Dessuten har jeg ikke lest noe av Ambjørsen på kjempelenge, så nå gleder meg meg stort.
Nå liker jeg fri igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar