En av mine tre bestefedre døde i går. Han ble 92 år. Begravelsen er neste fredag. I Oslo. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere. Jeg har ikke sett bestefar på fem år ettersom forholdet mitt med pappa er ikke-eksisterende. Følelsen jeg sitter igjen med er derfor mer skyldfølelse enn sorg - hvilket igjen forsterker skyldfølelsen. Jeg vil ikke i begravelsen. Jeg blir alltid så ekstremt ukomfortabel i nærheten av pappa, og det er så lenge siden jeg har sett noen andre på den siden av familien at jeg ikke husker navnene deres. Samtidig er det bestefaren min, og jeg vet at det ikke er et alternativ å ikke møte.
Vurderer å ringe inn syk på jobb i dag. Droppe julebordet. Sitte hjemme og synes synd på meg selv fordi jeg ikke føler sorg - ikke har følelser.
In other news: Jeg kjøpte en ny hatt i går.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar