kveldens irritasjonsmoment

Jeg er irritert på mamma. Ikke fordi hu ikke tar hensyn til at jeg ikke kommer meg fra togstatsjonen og hjem til henne uten å bli kjørt, men fordi hu fullstendig eksluderer meg fra hva som foregår der langt, langt borte.
De har fått seg en ny hund - uten å fortelle det til meg. Forrige gang jeg var der hadde de tatt inn en hund midlertidig - uten å fortelle det til meg. Slike ting skjer om og om igjen, og jeg blir så griseirritert.
Selfølgelig slår ikke det våren 2009 da jeg fikk vite at mamma vurderte å flytte via stesøskens facebookoppdateringer, eller da jeg på samme måte fikk vite at katten min, Mojo, var påkjørt og at katten min, Dexter, var forsvunnet. Eller slik som da jeg var på Hove i 2008, og kommer hjem til at mamma hadde solgt valpen min.
Forrige gang jeg snakket med mamma var på tirsdag. Da fortalte jeg henne at vi snakkes til jul dersom jeg ikke må jobbe. Jeg håper jeg må jobbe, for jeg er dritlei av å betale 800 kr for å hoppe i taket av nyheter som "for to måneder siden døde Frøya". Seriøst, forundrer meg ikke om det er det jeg får høre neste gang.
Jeg blir sjalu på stesøknene mine. De snakker med faren sin hele tida. Meldinger og telefoner - de blir holdt oppdatert. Jeg tror ikke mamma har kontaktet meg en eneste gang siden bursdagen min i fjor. Jo, forresten. Hu var hyggelig nok til å sende meg en melding da Frøya fikk valper, men igjen...det hadde jeg bedt henne om å gjøre.
Greit at jeg liksom skal være voksen og selvstendig nå, men selv mormor ringer mamma en gang i uka for å fortelle hva som har skjedd siden sist. Jeg hadde vært fornøyd med en sms når store ting skjer.