Jeg har gjort en morsom oppdagelse. Av de åtte nettene jeg tilbragte på Roskilde, sov jeg bare alene i tre. Jeg lurer fremdeles på hva han nordmannen jeg lot sove sammen med meg het. Han må jo ha fortalt meg det? Allikevel husker jeg ikke annet enn klare, blå øyne og whining over at noen hadde stjålet madrassen og soveposen hans og musikken naboene mine spilte.
Trenger jeg virkelig å si det igjen? Jeg savner Roskilde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar