presentasjonsangst

Jeg holder akkurat nå på å gå gal. Om fire timer starter jeg på en tre-timersprøve om internasjonale forhold, og for hvert ord jeg leser føler jeg at to ord detter ut. Hendene skjelver, øynene nekter å fokusere, og hvert eneste fiber i kroppen føler for å sette på en ny episode Arrested Development. Jeg leste nylig et blogginnlegg om matteangst (btw, dummeste jeg noen gang har hørt) og tror jeg lider av noe lignende; prøveangst.
Akkurat nå prøver jeg derfor å stenge ute de dårlige følelsene. Stenge ute presentasjonsangsten med Susanne Sundførs The Brothel (ja, Spotify gjorde meg til en fan) mens jeg venter på at hendene skal slutte å skjelve. Det funker forresten ikke. Angsten forverres av visstheten at jeg i skrivende øyeblikk kunne ha lest til prøven.
Det er sånne dager som dette jeg savner mamma mest. Når jeg føler for å rive av meg håret og gråte meg til døde. Ja, gråte så mye at jeg dehydrerer og dør. Glad jeg skal til mamma på fredag. Da skal jeg sette meg på fanget hennes og få henne til å synge Trollemor på den grusomme måten bare mamma kan. Det var naturligvis en overdrivelse. Jeg kommer til å gi mamma én klem, og så kommer jeg til å sitte foran tv'en resten av helga.
Fin illustrasjon av hvordan angsten sniker seg inn under huden min, synes dere (du) ikke?

Uansett, nå må jeg ta meg enda en røyk før jeg fortsetter lesinga. Kanskje ta meg et knekkebrød eller to også. Begynner å bli en stund siden forrige måltid.