Det var en gang en kaffe

Det var en gang en kaffe. En helt fantastisk kaffe. Mamma og Jan kjøper den - nei, lever på den og kun den. Slik har den også falt i smak hos meg.
Da jeg var der for to uker siden, tok jeg meg tid til å spørre om hva den het ettersom det i alle fall ikke er den dritten jeg drikker selv. Brasero, fikk jeg vite. Jeg tok turen innom Kiwi, men fant den ikke. Ettersom jeg var lat og tom for kaffe, gadd jeg ikke sjekke flere steder, og endte nok en gang opp med Gold.
Nå var jeg klar for å finne den. Kiwi var den ikke på - det visste jeg fra tidligere erfaringer. Derfor prøvde jeg Rimi. Mamma og Jan kjøper alltid mat på Rimi nemlig. NEIDA! Ingen Brasero på Rimi. Jeg stod foran kaffene i omtrent 10 minutter før jeg var helt sikker på at den faktisk ikke var der. Åh, så skuffa. Jeg tok derfor beina fatt og gikk ned til sjøsiden. Om de ikke hadde den der, hadde jeg forresten planer om å ta mitt eget i liv. Jeg gikk fra hylle til hylle i håp om å en gang finne kaffe-hylla, noe som på den tiden virket relativt umulig. Jeg tittet og tittet og tittet. Plutselig, der var den. Kaffe-hylla. Jeg lot blikket sakte gli fra høyre til venstre. Leste navnet på hvert eneste kaffe-merke. Og der..der var den! Jeg ble så glad at jeg hoppet i taket (relativt imponerende ettersom det er omtrentlig 4 meter opp) og ulte mot månen alt på en gang. Kaffen min. Min Brasero.
Jeg gikk til kassa, Brasero i hånd, betalte for meg og spurtet hjem for å koke meg vann.
Hva mer skal jeg si? Brasero eier alt.

PS: På vei hjem tok jeg meg en pause fra løpinga og stappet kortet mitt inn i en minibank. Jaggu om jeg ikke hadde fått stipend tidlig!

HELG ASS!