hvorfor jeg hater jul

For det første, med jul kommer også unaturlig høye forventninger om at alt skal være perfekt. Når da virkeligheten faller kort, går alt til hælvette.

La meg illustrere: Du får aldri mandelen i grøten, og er fult klar over det. Allikevel liker du å tro sjansen er der. Grøten blir delt ut, og du ser mandelen. Du ser den, ok? Uheldigvis var du også dum nok til å si at du så den, så da var det klart allerede fra første bit: nei, ingen mandel i år heller. Hadde dette vært en vanlig dag, ville du ha spist videre og vært takknemlig for maten. Siden det er jul, mister du appetitten fordi spenninga er borte. Og for å gjøre vondt verre, personen som finner mandelen later som om han/hun ikke finner den slik at du skal få premien. Det handler ikke om premien!
Joda, høres ikke forferdelig ut, men jeg blir overemosjonell rundt juletider.
For det andre: Jeg fikk fire julegaver. FIRE. 500 kr av mamma, Jan og Tobias, 200 kr og et par ulloskker av mormor og bestefar, en snacksbolle det står ¨Snacks¨ på av Solveig og en scartadapter (takk <3), et termometer (som jeg kjøpte for ei uke sida. litt kjipt) og et ps2 minnekort (takk igjen <3) av Andreas.
Hørt noe så kjipt? Fire gaver til jul, og to av gavene bestod kun av penger (og et par ullsokker).
Heldigvis får jeg julegave av Lisa når jeg kommer meg hjem (og vekk fra det mega-ustabile og -treige nettet), og en gave av Åse en gang utpå nyåret.

Uansett, hvorfor jeg hater jul. Skuffelse på skuffelse.
(åja, dette var midt i gavekjøret. se så glad jeg er)

Dessuten drikker alle akevitt til de dør (overdrivelse, chill), mens jeg holder meg edru og drikker så mye Pepsi Max jeg bare kan.

Heldigvis har jeg godteri i haugevis (og ikke minst skolefri), så litt ekstrem skuffelse gjør ikke no.