Dexter, my Dexter

Først og fremst; jeg har lest ferdig Darkly Dreaming Dexter av Jeff Lindsay, og anbefaler den på det sterkeste til alle der ute. Ikke fortvil om du har sett serien og tror boka er overflødig, for boka er så mye mye mer. Faktisk er hele handlingen helt annerledes enn det du har sett på tv. Faktisk dør en av hovedpersonene til og med. Hvem? Nei, det får du finne ut selv.
Det jeg egentlig skulle skrive, var derimot at jeg ikke får sove. Hele kroppen okkuperes med sommerfugler - selv om det føles mer som gigantiske edderkopper. Om under 12 timer har jeg nemlig nøkkelen til hybelen min i hånda. Bare meg og pusen min (som nå har byttet navn til Dexter). Faktisk gleder jeg meg mer til å dra på butikken for å kjøpe mat, enn jeg gjør til selve innflyttingen. Er det veldig feil av meg?
Mangler. Ja, for jeg mangler en del. Av møbler mangler jeg bare et klesstativ til 299, men av elektronikk mangler jeg en god del mer. Jeg trenger en støvsuger (såklart), en ekstern harddisk (det å flytte vekk fra den eksterne harddisken til storebror, kommer til å gjøre vondt), et digitalkamera (begge kameraene jeg har nå, tilhører mamma) og en tv med pc-inngang slik at jeg slipper å ha to skjermer i den bittelille hybelen min. Har noen penger til meg?
Neida, men over all gleder jeg meg til å flytte for meg selv. Jeg har allerede lagd strenge regler til meg selv.
1. Rydd og vask minimum en gang i uka
2. Lag minst en sunn og god middag i uka
3. Penger er til mat, ikke alkohol
4. Ikke sløs penger på mat når du er på skolen. Dra hjem (bor 5 minutter unna skolen, btw) og spis.
Min første sunne og gode middag skal forresten være stekt makrell, poteter og agurksalat. Det bestemte jeg meg for da jeg prøvde å sove i stad.

Dexter. And along for the ride, The Dark Passenger. Whispering heinous words in his ears.

l8r