Svik

Du vet svik så store, så vonde, at du sitter igjen med følelsen av å aldri kunne tilgi det svikende parti? Når en person bygget håpet og forventningene dine til himmels, høyere enn det høyeste fjell, kun for å rive det ned igjen, og når det først er revet, arrangere en storslått fest i støvet? En storslått fest der du ikke står på gjestelista, alle står på gjestelista, unntatt deg. Du blir stående å stirre på vraket. Uten av stand til å forstå hva som akkurat har skjedd, og hvorfor i alle dager noen vil ønske deg så mye vondt. Du står der og ser på de ravende, lykkelige menneskene som danser i støvet av håpet og forventningene dine, og du forbanner dem alle om en. Du forbanner gjennom et tårefylt blikk, ønsker dem lidelse, død og det som verre er. Du maner frem enorme krefter, ønsker, forbanner, og ser det i et øyeblikk for deg: Det regner. Det regner dritt, avføring, men de bryr seg ikke. De fortsetter å juble og du fortsetter å stå der på utsiden. Med hjertet i tusen biter, et brennende hat og tårer nedover ansiktet.

Slik føles det når storebroren din, en av de få du kan si at du elsker, og faktisk ville ofret deg selv for om det så var et valg, forteller deg at drømmeleligheten er utleid – kun for å senere finne ut at personen som leide drømmen din var en og samme person som skulle hjelpe deg få den.

Forrige gang vi snakket fortalte han meg at han hadde søkt på en stilling på G-sport. Jeg har også søkt, og jeg skal få den. Rive hans fjell, og danse i støvet av det.


Dessuten har jeg fått meg både katt og vaskemaskin. Tenkte bare å nevne det.